Den onde sirkelen mellom RSD og PDA

RSD kjennetegnes av en ekstrem sårbarhet og intens emosjonell smerte utløst av det man oppfatter som avvisning, kritikk, eller følelsen av å ha feilet, og opptrer svært hyppig sammen med ADHD. Når denne ekstreme følsomheten kobles med en PDA-profil, forsterkes effektene av begge tilstandene dramatisk.

Dette skadelige samspillet fungerer slik i praksis:

• Hyppigere korreksjon og kritikk: Ettersom et barn med PDA konstant unnviker vanlige hverdagslige krav for å beskytte sin egen trygghet, vil de uunngåelig møte mye mer korrigering, irettesettelse og negativ oppmerksomhet fra voksne og samfunnet rundt seg enn det andre barn gjør.
• Feiltolking gjennom hyper-årvåkenhet: Barnets fintfølende "sosiale radar" fanger nådeløst opp hvert minste «nei», hver eneste irettesettelse, og til og med et ubevisst og frustrert sukk fra en forelder.
• Kritikk oppleves som et fysisk angrep: Der et nevrotypisk barn kanskje bare blir litt lei seg for en irettesettelse, sørger RSD for at denne informasjonen treffer med full kraft. For barnet føles det ikke lenger bare ubehagelig, men som et direkte og uutholdelig angrep på deres egen verdi som menneske. Den emosjonelle smerten er akutt, og kan oppleves nærmest fysisk.
• Eskalering av unnvikelsen: For å forsvare seg mot den knusende følelsesmessige smerten fra forventet eller opplevd avvisning (RSD), har PDA-hjernen bare én løsning: Å unnvike enda flere krav for å sikre trygghet og beholde kontrollen. Sårbarheten for kritikk kan også gjøre at barnet fullstendig unngår nye situasjoner der de kan risikere å gjøre feil, eller de kan utvikle en ekstrem perfeksjonisme og overtilpasning utelukkende for å slippe unna andres misnøye.

Kort oppsummert gjør kombinasjonen av RSD og PDA at miljøets forsøk på å korrigere barnets kravunnvikelse (PDA), fungerer som en direkte utløser for dyp emosjonell smerte (RSD), noe som igjen tvinger barnet til å øke unnvikelsen for å beskytte seg selv.