Siden det tradisjonelle skolesystemet er bygget på ufravikelige krav, rutiner, hierarki og sosiale forventninger, utgjør skolen en arena som er i direkte konflikt med nevrobiologien til et barn med PDA. Dette påvirker skolehverdagen på flere gjennomgripende måter.
- Maskering og "brusflaske-effekten": Svært mange elever med PDA anstrenger seg til det ytterste for å passe inn og skjule vanskene sine på skolen, en overlevelsesmekanisme kalt maskering. Skolen ser ofte en stille og tilsynelatende velfungerende elev, men inni barnet bygger stresset seg opp som i en ristet brusflaske. Når barnet endelig kommer hjem til trygge omgivelser, skrus korken av, noe som ofte resulterer i voldsomme utbrudd og dyp utmattelse etter skoletid.
- Ufrivillig skolefravær (skolevegring): Skolen er så gjennomsyret av faglige, sosiale og sensoriske krav at det fører til en overveldende angst. Forskning og statistikk viser at omtrent 70 % av barn med en PDA-profil sliter sterkt med å møte på skolen, eller de faller fullstendig ut av utdanningssystemet.
- Tradisjonell pedagogikk fungerer mot sin hensikt: Vanlige skoletiltak, som faste dagsplaner, tydelige grenser, og systemer for belønning og straff, virker ofte mot sin hensikt for PDA-elever fordi de eskalerer barnets angst og øker kravunnvikelsen. Selv velment ros kan oppleves som dypt ubehagelig, fordi barnet tolker det som et nytt og tungt krav om at de forventes å prestere like bra neste gang.
- Svingende kapasitet ("kan ikke", ikke "vil ikke"): Elevens kapasitet til å håndtere skolehverdagen svinger kraftig, ofte fra dag til dag og time til time, avhengig av deres indre angstnivå. Det en elev mestret og gjennomførte på mandag, kan de være fysiologisk ute av stand til å gjøre på tirsdag.
- Sosiale utfordringer: Elevens angstdrevne behov for kontroll gjør at de ofte prøver å styre eller "regissere" lek og samspill. Dette kan føre til at de utilsiktet saboterer vennskap og opplever konflikter med medelever, til tross for at de ofte innerst inne har et sterkt ønske om å være sosiale.
- Høy risiko for utvisning: Når angsten og det ytre presset blir for høyt, kan eleven ty til ekstrem atferd – inkludert verbal utagering, å stikke av, eller fysisk aggresjon – for å forsvare seg. Siden skoler ofte feiltolker dette som ren problematferd fremfor panikk, opplever elever med PDA dessverre betydelig høyere rater av formelle og uformelle utvisninger enn sine medelever.
For at en elev med PDA skal kunne fungere og lære på skolen, er det essensielt med radikal fleksibilitet og et miljø styrt av relasjoner fremfor krav. Undervisningen må ofte bruke indirekte (deklarativt) språk, redusere de generelle forventningene og gi eleven en reell opplevelse av autonomi for å holde nervesystemet trygt og regulert.